Mediebildet virker for tiden absurd. Ikke rart når historien media leverer på enda ikke har klart å ta opp i seg de ulike strømningene som i lang tid har bygget seg opp under overflaten. I USA bobler det nå opp. Men Trumpisme er kun ett av symptomene på at en større endring er i gjære. Og det kan spre seg fort.
En bedre verden
Jeg kjenner meg i disse dager heldig som har forsket og vandret i dypet av konspirasjonsteorienes verden helt siden nitti-tallet. En verden jeg kjenner utrolig godt. Der jeg har truffet mange fine og fredelige mennesker som ønsker seg en verden bygget på snillere prinsipper. Mennesker som ønsker å få fram i lyset og avsløre maktmisbruk i verdenssamfunnet, og frigjøre menneskeheten fra de de mener «tror de eier verden». Hvem dette er synes mer usikkert, fordi makten ikke alltid er like synlig. Er det politikere, er det kapitalkrefter eller er det et hemmelig nettverk med en større agenda? Folk spør seg hvorfor det kjennes som om det er noe som ikke stemmer. Synd er det å se at mangel på gjennomsiktighet i maktstrukturene, samt det som kan virke som medias berøringsangst for gravejournalistikk på området, gjør at fri fantasi og paranoide tendenser nå får herje fritt i miljøet. Det ødelegger for det viktige arbeidet med å faktisk avsløre eventuell demokratisk korrupsjon og konspirasjon og bringe verden videre.
Makt har alltid konspirert
Gjennom alle tider har makt konspirert mot folket. Prøvd å holde folk lydige og under kontroll, mens penger og mer makt samles på stadig færre hender. Tror vi virkelig at dette ikke skjer nå? Metoden har vært økonomiske kriser. Disse vonde bølgedalene når alt raser. Da er alt på billigsalg. Det er ikke lett å se disse mekanismene fra midt inni krisen. Da har et menneske nok med seg selv og sitt. Derfor må media ta sitt ansvar og lytte, formidle og undersøke dette feltet mye mer enn å bare «koko»-forklare såkalte «konspirasjonsteoretikere» og prøve å få de til å gå inn på rekke. Hvis ikke blir mediebransjen kun en propagandakanal for det bestående og en motarbeidende kraft mot folkets demokrati, ytringsfriheten og den åpne samtalen i stadig endring. Det er farlige tendenser i det som skjer nå om det ikke blir tatt på alvor.
Lytte på ekte
Ordet er ikke farlig i seg selv. Ikke mellom mennesker i åpen dialog. Da er det bare en budbringer. Men ord blir farlige når de treffer undertrykte følelser og kan da lede folk til destruktiv handling.
Når ledere bevisst bruker dette kan det føre til mørke tider for menneskeheten, med Hitler som et eksempel. Men undertrykte følelser mister sin ladning når de blir lyttet til og respektert. Da forsvinner ofte behovet for å ta følelser ut i handling. Derfor, la oss lytte, på ekte. Dette er ren logikk synes jeg. Og kanskje vi lærer noe som kan bringe verdenssamfunnet videre inn i en lysere tidsalder. Nye impulser har alltid oppstått og blitt tatt opp i helheten. Det eneste konstante i livet, er endringen. Slik bygger vi fremtiden sammen.
Brobygging
Som en representant for folket og en stor forkjemper for mer demokrati, ikke mindre, gir jeg meg ikke før denne samtalen kommer ut i offentligheten. Jeg kjenner det som mitt ansvar, spesielt siden jeg opplever at jeg selv står med en fot i hver leir uten å tilhøre en av de helt. Der ønsker jeg å stå, som en bro. Jeg er ikke en konspirasjonsteoretiker. Jeg er et menneske som er svært opptatt av å få konspirasjonsfakta på bordet slik at vi faktisk kan gjøre bedre.
Masseovervåkning
Vi står nå midt i en korona-situasjon der makt blir brukt helt inn i folks privatliv. Det hellige privatlivet. All kommunikasjon er flyttet over på digitale kanaler. Via modige mennesker, som blant annet Edward Snowden, vet vi mye om masseovervåkningen NSA i USA har, siden 9/11, gjort av oss som brukere av tjenester på amerikanske webtjenere. Bare dette i seg selv er en enorm trussel mot vårt demokrati i Norge, langt utenfor vår folkevalgte statsminister Erna Solbergs kontroll. Vi må tørre å se på de større linjene i måten vi driver samfunnet på. Vi må våge å stille spørsmålene om hvem som sitter bakenfor, og bakenfor der igjen, i retningsvalg samfunnet tar. Hvem er de ytterst få som ser bildet i sin helhet? Om noen?
Popcorn og TV
Infrastrukturen for å få menneskeheten til å endre adferd og retning på en koordinert måte er lagt. Det tar kun timer før en hel verden, via digitale media, reagerer kollektivt og går i takt. Kan dette misbrukes? Blir det misbrukt? I lys av det evige historiske spillet om å samle enda mer makt er det utrolig fantastisk flaks om det ikke blir misbrukt tenker nok jeg. Dersom man med hånden på hjertet tror at de største selskapene og pengemaskinene i verden gjør alt av kjærlighet til menneskeheten, så kan man kanskje bare skru på TV’en igjen og fortsette med å leve i sin boble. Åpner man derimot øynene litt og ser på sentraliseringen av makt innen medisinindustrien, matindustrien, mediaindustrien, dataindustrien og bankindustrien for å nevne noen, så lurer man fort på hvem som trekker i trådene. Hvem sitt drømmebilde er det vi bygger ved å være akkurat den brikken vi er i våre små roller i hverdagen? Helt uten at vi egentlig skjønner det.
Sannheten siver ut
Vi må få den grunnleggende tilliten på plass i samfunnet. Og da mener jeg ikke den «liksom-tilliten» som kan endres gjennom riktig kommunikasjonsstrategi, betrygging og overbevisning. Jeg mener sannheten. Det er tillit basert på sannhet som svikter hos de såkalte «konspirasjonsteoretikerne». De er ekstremt sultne på sannheten. Og det mangler ikke på bruddstykker av sannhet fra høyt respekterte folk som har hoppet av spillet og nå snakker fritt. Når media glimter med sitt fravær og blir pakket bort under betegnelsen «MSM», mainstream-media, blir disse bruddstykkene av sannhet det man har å klamre seg til. Resten blir overlatt til eskalerte følelser blandet med fri fantasi som tar helt av inni ekkokammerene. Det fører til at enkelte individer tar ting helt ut og ekstremt farlige situasjoner kan oppstå. Som på Capitol.
Etiske politikere
Jeg gikk inn i det politiske liv med et ønske om å bidra til å gjøre folkestyret og demokratiet bedre, fra innsiden. Gjennom å forstå det. Er nå folkevalgt i Rogaland og har også erfaring fra Stavanger i forrige periode. På den politiske veien har jeg laget initiativet «Etisk Politiker Løftet» der kun et lavt antall politikere rundt om i landet fra hvert parti ble med. Politikere kan umulig si nei til så grunnleggende etiske løfter til folket, var min opprinnelige tanke. Som gründer og innovatør er det vanskelig å ikke engasjere meg i å forsøke å designe om og snu systemer som er rigget «mot» folkets deltakelse til å være rigget «for». Og da tenker jeg helt uavhengig av politisk ståsted. Jeg ønsker mer folkedemokrati. Og vi trenger at flere er med å tenke ut løsninger for fremtiden.
Minste felles multiplum
I min TEDx-talk «Spaceship Earth» deler jeg litt av det jeg har oppdaget om sentralisert makt og hvordan den lett kan bli korrupt. Jeg har ingen ønske om å finne «syndebukker» og jeg tror de fleste ikke engang er klar over at de kan være brikker i et større spill. Mitt, og mange med meg sitt ønske, er å sette mennesket fri og gjøre verden til et bedre sted. Vi må tenke fremover. Hvordan vil vi skape vår fremtidige verden? Skal den være basert på fortsatt sentralisering av makt på stadig færre hender eller skal vi ha et ekte demokrati som respekterer hvert enkelt menneske som en ressurs i sin egen kraft og med sin egen fri vei i denne verden? Jeg tror som et minste felles multiplum at begge såkalte polariserte leire vil være enig om å ønske seg et samfunn iallfall uten demokratisk korrupsjon og konspirasjon.
Hvor er vaktbikkja?
Hvis det skulle være noe tvil; dette innlegget er en direkte utfordring til media om å ta sin rolle alvorlig. Og da snakker jeg om deg som er journalist, selv om du kun er en brikke i det hele kan du likevel gjøre mye. Det handler om å tørre å gå utenfor komfortsonen av å kjenne seg «innenfor». Akkurat som jeg gjør nå. Tørre å si det som det er. Tørre å stille dypere spørsmål. Tørre å utfordre makten. Finne andre som vil være med å sette brikkene sammen slik at vi får sett hele bildet. Folk er ikke dumme. Nå trenger vi at vaktbikkja våkner og får teften av blod. Mediene har alltid vært vår fjerde statsmakt, de som passer på demokratiet vårt, folkets stemme, sjekker at alt går etisk for seg. Akkurat nå lurer jeg på hvor dere er.