Politikk i Lykkeland

Skrevet av Susanne Heart - desember 2018 

 

 

Hva er dette for et rart spill, tenkte jeg, da jeg etter kort tid i bystyret innså at få egentlig lyttet til hverandre. Var politikken kun et forhåndsbestemt teater? Dette gav ingen mening. Men så bestemte jeg meg for å prøve å gjøre noe med det. Selv om jeg kjenner på frykten for å bli hengt ut.

 

Jeg har en drøm om et Stavanger, et Norge og en verden der mennesker lever meningsfulle liv i samspill med hverandre og i respekt for helheten og vårt felles livsgrunnlag. Jeg tror oppriktig det er mulig å skape dette. En slik verden har jeg lyst å levere til mine barn og fremtidige barnebarn. Derfor gikk jeg inn i politikken for å bidra. I 2015 ble jeg folkevalgt som en av 67 representanter for Stavangers innbyggere. Som deltaker i det politiske maktsystemet ser jeg hvordan ting er på innsiden.

 

Det politiske spillet

Alt for ofte preges samfunnsdebatten i media om elite-politikere, politisk spill, dårlig debattklima og konflikt-fokus. Dette gir grobunn for falske nyheter og større avstand mellom folket og makten. I en tid der politikerforakt vokser, forståelsen for demokratiske prosesser svinner hen og media selger konflikter for å overleve, må vi å stoppe opp og reflektere litt. Folk er veldig lei politisk spill, tåkeprat og skittkasting. Debatten bør heller handle om hvordan finne gode løsninger på utfordringene vi står overfor i samfunnet.

 

Ildsjelene som slukner

Det er tøft å være folkevalgt. De fleste starter entusiastisk, for å bidra, akkurat som meg. Men hva skjedde med pågangsmotet i vårt, folkets, øverste organ? Hvorfor har vi endt opp med politiske møter der vi ofte sitter med nesen i skjermen og kun løfter blikket når noen en sjelden gang henter fram ektefølt engasjement? Hvorfor er vi ikke de ildsjelene vi var da vi startet? Er det frykten for å bli hengt ut offentlig? For ting som kanskje blir tatt ut av en sammenheng? Politikere er vanlige mennesker, og de fleste av oss prøver å gjøre så godt vi kan, innenfor politikkens spilleregler. Og da er vi tilbake til teateret. Får vi bidratt med det vi har å gi? Mitt svar er ofte nei. Jeg ser velmenende og smarte mennesker blant politiske kollegaer som sjelden kommer fram med sitt, fordi debattklimaet er dårlig. Jeg har selv stått i vakuumet mellom å ville engasjere meg og det å kjenne avmakt i politikken. Mange før meg har gitt opp etter kort tid. Dette la jeg også opp til i sommer da jeg sa nei til gjenvalg i Stavanger.

 

Folkestyre?

I demokratiet er det vi, folket, som har makten. Vi velger representanter som skal være vår stemme. Men har vi mistet noe av den reelle makten i folkestyret vårt når politikere må sitte i lange møter og krangle om antall etasjer i et bygg eller om det skal stå et ekstra punkt i en overordnet plan. Det er mange viktigere saker å ta tak i, men lite tid, for folkevalgte drukner i hundrevis av sider med detaljerte sakspapirer. Vi er utslitt før vi får rukket å tenke en eneste politisk visjon som løfter seg litt over den umiddelbare horisonten.

 

Debattklimaet

Det politiske liv har formet seg rundt en ukultur som baserer seg på konflikt fremfor samarbeid. Måten eget parti “fremstår” er viktigere enn personlig integritet og det å ta beslutninger som faktisk gagner fellesskapet. Vi burde stå sammen som mennesker og bekjempe utfordringene - ikke hverandre. Det trengs innovasjon i måten politikk drives på. Kontakten mellom folket, politikere og den politiske prosessen må bli bedre. Vi må frigjøre potensialet av engasjement som ligger i de folkevalgte, ha mer gjennomsiktighet og inkludere folks mening mer. Når vi kan stemme i Idol med en SMS, men ikke si vår mening om viktige avgjørelser som angår oss i hverdagen, så fungerer ikke det politiske system optimalt.

 

Et etisk demokrati

Jeg har vært i tenkeboksen. Jeg har vurdert min egen rolle, sett etter hvor jeg selv har feilet og tenkt ut idéer som kunne hjulpet meg i rollen samt styrket det demokratiske prinsippet. Resultatet har blitt nettsiden EtiskDemokrati.no som har en konkret etisk prinsipp-plattform for politikere. Her kan vi ta et løfte om å være en Etisk Politiker og synliggjøre dette via et merke som kan brukes på profilbilder. Slik blir det tydelig for folk hvilke politikere som fremover vil ta et større etisk ansvar og debattere konstruktivt - uavhengig av parti. Et lite grep, men det kan likevel få en stor betydning. Kjære politiker-kollegaer, bli med meg å ta det dette løftet og ta ansvaret vårt til neste nivå.

 

En ny type politikere

Suksess bør måles i gode løsningene for fellesskapet foran nye velgere til eget parti. Jeg tror på ærlighet, oppriktighet og gjennomsiktighet fremfor politisk spill og tåkelegging. Vi politikere bør skape et godt og interessant debattklima. Det er bedre å lytte oppmerksomt for å virkelig forstå, enn halvveis mens man forbereder eget svar. Etikk er også å jobbe for menneskers livskvalitet gjennom å sikre vårt felles livsgrunnlag og å legge til rette for gode, sunne og meningsfulle liv for alle.

 

Drømmen om en god fremtid

I en tid der vi kan velge og vrake i virkelighetsoppfatninger, og med store utfordringer i horisonten, trenger vi å samkjøre oss mer enn noen gang. Vi må samles om felles mål og drømme om en felles fremtid. En god en. Jeg tror egentlig vi alle vil det. Min anbefaling for nyttårsforsett er klar. Det blir spennende å se hvem som tar det etiske løftet. Godt nytt år.

​

​

Link til kronikken publisert i Stavanger Aftenblad